Dypt i hjertet av Norgelangt på veg fra menneskekveg

Tankene vandrer tilbakeden gang frosten krevde meg

I vestavind & høstregn

Da Nordbo inn i sølvborg steg

Vaakenetter gråstemt

Bak midnattstimens grind

I ringeakt & symmetri

Sydd til sjelen min

Sol som knarrens øge

Ildebrann på mitt sinn

Formørket av grantrær

Som fra likjord taus har stegetVed en gammel, rolig innsjø

Et sted ei gjestet meget

Jeg ser kun månens ansikt

Arrete, som mitt eget