Langt... der borte i mørket 

Gjennom tretopper der månelys driver 

Langt... der borte i all tåke 

Inn gjennom min sjel den sorte angst river 



På de mosegrodde steiner de seg viser 

Når nattemørket har senket seg over 

Ekkoene... fra deres grufulle jamring 

Endeløst... du kan høre 



I horisonten langt vekk 

Skimtes den sigende skodde 

Horder av ild rider månelyset i flokk 

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde 



Den iskalde snoen 

Har kommet 

Denne gang 

I evig fokk