Hjemskt av lys og morgenvind.

Spinkel og hvitmalt pike.

Som fugl uten vinger svever hun inn.

Han fant aldri barneliket

Han kaster og krummer sin aldrende kropp

I mardrm fra stjernenetter.

Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.

Han kaster seg, fryser og svetter.

Han rives fra drmmen av barneskrik,

Han vkner I venterkald angstjaget kye.

Rett over sengen der svever hun hvit,

Og stirrer ham rett inn I faderlig ye.

Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,

Beriket med rivende skrekk.

Mne og nattevind, skoger og sno.

Spor langs en istrukken bekk.