Sammen seilte vi ut

Våre fartøy var losset til randen

Salmer ble sunget i natten

Ankeret hevet fra sanden

Kursen var satt

Det knaket godt i skipenes skott

Vevre never grep årene fatt



Havets ulmende klang

Kranset i evig slummer

Sjeler som synger sin klagesang

Midt i den mørke natt

Vi rider over dønningene

Det koker i gryende bølger

Og stormen ere naere



På brygga i havnen stod drengen igjen

Og vinket adjø til de som fòr

Skipet forsvant i horisonten

I morgengryets glødende sol



I generasjoner

Har det vaert ved havets klageport

De laerte sin sorg å glemme

De laerte sin sorg å glemme

Enker av havet



Havets ulmende klang

Kranset i evig slummer

Sjeler som synger sin klagesang

Midt i den mørke natt

Vi rider over dønningene

Synger de sin klagesang